Hovedsida

Omtaler

Flysurfer Unity Omsider kom Flysurfer Unity. Flysurfer har brukt 2 år på utviklinga av denne kaiten. Den erstatter Pulse2 og skulle da i teorien være en vesentlig bedre kait. Imidlertid er Pulse2 en veldig bra kait, så dette virker utfordrende.   Blant egenskapene til Unity skal være at den skal være mulig å parkere i kanten av vinduet, og at den da vil "stå" på vingetippen. I tilleg skal kaiten ha enda bedre depower og stabilitet og baren skal dessuten være forbedret. Den første testmodellen vindsport testet ut var en 12 kvadrat i standard utførelse. Etter å ha testet også Unity i både standard og de luxe utgave er imidlertid forskjellen på de to utgavene så stor at det er litt urettferdig. De luxe flyr bedre, og gjør det meste bedre og er triveligere å ha med å gjøre. Dersom du i det hele tatt har råd så gå for en deluxe. Gå heller ned en størrelse om det kniper i pungen.De luxe står rimelig greit på vingetuppen i kanten av vinduet også når vinden er litt ustabil på retning. Men det hender den ruller bakover i litt lite vind. Av de mer perifere egenskapene, har Unity Flysurfers hittil beste sekk. Denne sekken bør kunne brukes på kortere turer om vinteren også. Launch Unity flyr villig og fyller seg raskt også uten forfylling. Ekstra barvandring og depower gjør at kaiten raskere flyr høyere i vinduet enn Speed3 og dermed ikke trekker deg så mye nedover under fylling. Ved å jobbe litt med baren går fyllinga raskere. Unity launches greit i kanten av vinduet, ca 30grader nedenfor tvers. Landing Unity er utstyrt med håndtak for assistert landing i kanten av vinduet. Dette er etter min mening en uforståelig detalj. For øvrig er Unity grei å rygge ned i moderat vind, og i mye vind funker femtelina i midten utmerket. I 11-12 m/s er det uproblematisk å gå opp til kaiten (12 kvadrat) etter femtelina. Flyegenskaper Unity er en "snill kait". Med det mener jeg at den er moderat i kraft og har betydelig direkte depower tilgjengelig på baren. Til forskjell fra f.eks. Psycho4, får du med Unity kreftene i et jevnt og progressivt bartrykk. Dersom du er vant til pumpekaiter, vil du antakelig synes at du har mindre kontakt med små "ujevnheter" i vinden. Dette er et typisk trekk ved alle kaitene til Flysurfer. Det er ikke lett å stanse Unity på baren. Selv med full power går den framover. I kaiteloops gir dette mye kraft. Her skiller den seg klart fra Speed3 og kan minne litt om Psycho4. Unity trenger tydelige styreimpulser for å være leken. Dette kan være litt uvant, men etter kort tid venner man seg til at dette er en kait som liker å bli dirigert med fast hånd. Det må bra med kraft til for å få en krapp sving, og en krapp sving med fart framover gir som kjent masse pull. Dette at den har så tydelig økende motstand mot styreimpulser gjør den meget begynnervennlig. Løft og hangtime er ganske standard. Kaiten er meget stabil i turbilens og drifter greit bakover i vinduet om du har turbulens så kaiten overflyr. Tilsvarende vil den antakelig drifte greit om du rir bølger. Det har jeg ikke testet. I grenselandet mot overpowered, har de fleste modeller problemer fordi baklinene blir så slakke at styringa blir borte. Unity er utstyrt med "trippel depower", noe som gjør at styreimpulsene beholdes til full depower. Slakkere liner gjør buen dypere og dermed blir selve vingen mer svingvennlig med mer depower. Fullt styreutslag gir likevel betydelig større svingradius etterhvert som du slipper ut baren. Men Flysurfer er så avgjort på sporet av noe lurt. Bar Den nye baren fra Flysurfer, Infinity 2, er en klar forbedring. Spesielt er det mye lettere å ta ut tvinn etter rotasjoner eller kaiteloops. Det er lengre barvandring, og dermed mer depower for hånden i vanskelig vind. I tillegg er det en liten stopperball. Stopperballen kan være treg å skyve med baren. Det bør den ikke være. Likevel er stopperballen en veldig fin detalj for folk som skal cruise lange legg på vidda. Til en del oldschooltrix der det er et poeng i at du skal slippe baren med begge hendene, er stopperball et must. Stopperballen kan kompensere litt for den lange barvandringa. Den er omtrent som en switchblade. For kortarmede personer kan det kanskje være utfordrende å nå den røde depowerstroppen i en presset situasjon med mye trøkk? Den lange barvandringa gjør imidlertid at du har mye å gå på i vanskelig vind. Problemer Vingetippene på tolver standard har av og til en tendens til å klappe sammen. Relaunch i vannet kan da bli litt fiklete før du få kaiten til å åpne seg igjen. Det er særlig når det er full depower at dette kan bli et problem. Hvis du slipper baren etter et uheldig trix, er det en sånn situasjon. Men igjen, dette er standard edition. De luxe er langt mindre tilbøyelig til å klappe sammen så snart den er skikkelig fylt med luft. Akkurat i fyllingsfasen må den behandles mer forsiktig. Den første testkaiten hadde ei stund en klar tendens til å trekke mot høyre i sterk vind (over 10 m/s). Etterhvert har problemet blitt borte. (men det hadde også den sterke vinden gjort). Det kantrolig ha noe med at bridles ikke har vært strammet riktig fra fabrikk. Enkelte knuter trengte etterstramming. Oppsummert Klar forbedring fra Pulse2 mtp depower og stabilitet En utrpeget standardkait, som passer til "alt" God trøkk i kaiteloops Krever tydelig barbruk for å bli leken. Sånn sett en glimrende begynnerkait. De luxe er mer leken. Meget god sikkerhet Meget god bar Enkel i bruk Enkel å relaunche, unntatt hvis vingetippene klapper sammen.

Seathroughboard Travelboard På kaitefora rundt om er et tilbakevendende tema irritasjon over at kaitebrett skal være så dyre å få med seg på fly. En fransk ire har laget en løsning på problemet og har utviklet et brett med komposittramme og  polykarbonatglass (sterk variant av pleksiglass). Brettet er lett å dele slik at et 140-brett raskt blir 70 cm og får plass i en koffert. Om du tar av pads blir pakkinga enda enklere. Montering av brettet går fort når du først har gjort det en gang og skjønnner hvordan delene skal settes sammen. Dessuten blir spenninga i padsen mindre over tid. Dermed blir de også mindre fiklete å få på. Umbrakonøkkler og ekstra skruer følger med. Det store spørsmålet deretter blir selvsagt om brettet funker. Svaret er opplagt JA! Men hvordan det funker blir mer et spørsmål om hva man liker og ikke liker. På minussida må man øyeblikkelig nevne at et gjennomsiktig brett nødvendigvis er litt vanskeligere å finne i sjøen enn et hvitt eller knallgult brett. Men ramma er synlig og lages i valgfri farge og finnene er jo synlige. Mitt knallgule brett er bra mye lettere å finne i bølgene enn et kult svart brett med flammemønster og djeveltegning. Polykarbonat er forholdsvis mykt og gir veldig behagelig landing om du går i med baktuppen først. Den stive komposittramma gjør at brettet som sådant faktisk er stivere enn et skumfylt brett men langt fra så direkte som et brett med trekjerne. Og da blir smaken som baken - delt Til mer oldschool-pregedet kjøring er brettet trivelig. Det kanter bra og spruter lite i chop. I fjottsjø glir det greit igjennom og du kan se litt bort fra skvalping når du planlegger hopp. Er du hardcore wakestyler med krav til popp og direkte følelse, vil nok et brett med stiv trekjerne være tingen, og vil du gjerne ha tilgivelse om du lander litt på skrå, blir de litt gammeldagse finnene litt store. For oss som synes det er stas å hoppe høyt og langt og kanskje ta av brettet i gitte situasjoner er dette absolutt et greit brett. Det er godt tak rundt finnene og rundt ramma. Ramma gir ekstra grepmuligheter for vanskelige boardoffs. Men da er det altså mer avansert old-school. Sitter med en følelse at det er på den sida dette brettet har sin styrke. Litt utafor mainstream, reisevennlig, oldschoolvennlig og veldig behagelig å kjøre med. Skjøten mellom de to brettdelene har jeg valgt å dekke med svart plastikktape. den er godt synlig på bildene. Det er egentlig unødvendig, men gjør at du ikke plutselig får en høvel-lignende kant som står ned i vannet når du kjører den ene veien. Dessuten er skjøten en potensiell plass å hekte klær og liner. Tape er ei grei løsning, om ikke proff og ikke "stylish". + God kant og kryssegenskaper + Reisevennlig + Oldschool-vennlig + Glatt og fartsvillig + Mange grepmuligheter for "grabs" og boardoffs + Stiv ramme gjør det mulig å samle bra med kraft for høye hopp - Flyter tungt og litt vanskelig å finne om du mister det - Litt "soft" for poppen i wakestyle/newschool - Store finner og glatt underside for de som vil ha noe annet. - Ikke "grabhandle"

Flysurfer Speed 3 15 DL Da Flysurfer lanserte Speed 3 kom den i standard og de Luxe (DL) utgave. Standardutgaven er som navnet sier normalt utstyrt og har en mer standard pris. Ved lanseringa trodde verken jeg eller importøren at folk var villige til å betale for DL. Derfor startet jeg med å ta inn en 12-er standard. Den er omtalt nedenfor og er en utmerket kait. Imidlertid viste det seg raskt at mange var villige  til å betale ekstra for å få bedre lettvindsegenskaper. Dessuten ble det rapportert bedre stabilitet og svingegenskaper. Vindsport satset derfor på en ny testrunde, denne gang med DL og 15 kvadrat istedenfor 12. Speed3 15 DL er kaiten for deg som liker å kaite alene. Den flyr når de andre står og ser på. På vannet har den trøkk nok til å ha det artig i vesentlig mindre vind enn standard pumpekaiter i str 14 og 15. Duken er tynnere og omlag halvparten lettere enn på standardversjonen og dette merkes. Spesielt er det ved sinuskjøring  at det er mye mindre forskjell på om du styrer kaiten opp eller ned. Farta på kaiten økes ved at du gir ut power. På snø er lettvindsegenskapene og den lave egenvekta særlig viktig, men også på vannet har det betyding. I regnvær ,ister den derfor noe av de gode egenskapene fordi duken da blir våt og tung. Denne forskjellen er særlig merkbar på DL. High end eller øvre vindgrense er en litt personlig greie. Det handler om erfaring og risikovilje. For min egen del synes jeg 15 blir ubehagelig tøff når snittvinden blir sånn 11-12-13 m/s. Når vinden blir så sterk er den gjerne mer ustabil og kastete også og faren for lofting blir reell. I såpass sterk vind på snø er selvlanding litt vrient. Faren for at kaiten ikke skal legge seg ned, men lage litt propell. Imidlertid er det ikke farlig eller direkte vanskelig å avslutte på egenhånd i mye vind, men det kan gi en del etterarbeid i form av tvinn på liner. Low end på snø er vel 2-3 m/s for å seile og 4-5 m/s for å hoppe noe særlig på godt føre. På vannet er det mer avhengig av brettstørrelsen, men fra 6 m/s er det helt ok for meg på 90 kg med et 140-brett. Ikke nok til boardoffs, men one-footer går greit. Det kan gi litt peiling på hva vi snakker om av ytelse. i 8-10 m/s er dette old-school-kongen. Lange myke svev, god høyde, stabil og forutsigbar. Publikum liker å se på sånt. På minussida er en del klassisk foilkaitproblemer. Det er bridles. Når det er tang på stranda skaper det lett ugreie. Det andre er at man ikke kan foreta selvlanding med provosert invertering i kanten av vinduet. Etter selvlanding i sterk vind kan det lett bli ekstra arbeid. Du kan få tvist på kaiten om du gjør tilstrekkelig dumme ting, men om du holder hodet kaldt er det fullt mulig å seile seg til land selv om kaiten er vridd 360 grader på midten.

Cabrinha Switchblade IDS 2011 Str 12 En Switchblade IDS 2011 i str 12 har vært på langtidstest hos vindsport. Dette er antakelig det nærmeste man kommer en "standardkait" i dag. Switchblade er kaiten det sammenlignes med og skjennes på nå andre kaitemerker skal fortelle hvor bra de er til alt mulig. Switchblade er forsåvidt god til det meste, men mangler ekstreme egenskaper. Mange omfattende "reviews ligger ute. Vindsport nøyer seg derfor med sin egen "kortversjon". Denne omtalen er altså ikke beregnet på den høyt avanserte kjøreren i newschoolsegmentet. Byggekvalitetene er i tråd med det man forventer av et ledende merke. Utsatte punkter og områder er forsterket. samtidig har men tatt hensyn til vekt sånn at kaiten ikke gir noen "stridsvognsfølelse". Dette er er en kait med et særdelels gjennomtenkt forhold til vekt og slitestyrke. Sekken er grei og firkantet med glidelås på tre sider. Bar og pumpe på hver ytterside og stor nok til å romme trapes og litt til. Absolutt ikke bygd for lengre turer, men mer sånn inntil en kilometer. Ingen ekstra støtte eller vekt. Altså både pluss og minus, avhengig av hvem som spør. Det selges vel knapt kaiter i dag som ikke har one-pump. Cabrinha har et av de aller beste, for ikkeå si det beste. Stor enveis ventil gir liten motstand når kaiten skal fylles og skrues ut når kaiten skal tømmes. Enkelt, komfortabelt og greit. Det er i pumpinga jeg savner foil. Men Cabrinha er så nær en ideell løsning som mulig når man først skal pumpe. Selve kaiten er avgjort mer effektiv enn mer c-formede kaiter. Den ganske flate profilen gir sammen med en middels AR, en kait som funker bra også ved lavere vind. Den er påfallende grei å ha med å gjøre i lite vind, men å tallfeste lett vindsegenskapene er vanskelig. Side ved side gir den imidlertid markert ekstra i lett vind sammen med med såkalte hybrider, eller enda mer påfallende sammen med såkalte c-formede kaiter. Den svinger i grunnen verken spesielt fort eller seint. Gir du full svingimpuls går det rimelig fort, men ikke så fort som de som er konstruert for nettopp å svinge fort. På den andre sida er den ikke noen "pensjonist" der du må planlegge reaksjonene lang tid i forveien for å få ønsket reaksjon. Bartrykket er middels til tungt. Avgjort lettere enn det har vært før, men likevel tyngre enn en del andre kaiter. Blir bartrykket for lavt er det imidlertid lett å miste kontakten med kaiten og da sitter man med en annen feil. I min verden er bartrykket avgjort tungt nok. Jeg ville foretrukket det markert mindre i sterk vind. I lett vind og godt føre på ski må det nesten være såpass. Man må nesten ha litt føling med smågust også. IDS - intelligent depower system, er som vanlig litt oversolgt når det gjelder intelligens. Imidlertid er det et særdeles godt sikkerhetssystem. I oppsettet er det valgt en løsning som gir nøytral kraft i kaiten når den løses ut. Hvis du pumpe kaiten din knallhard, vil du oppleve at den får negativ power om du løser ut i sterk vind. Det betyr at den nødvenigvis vil la seg lande på invertert på LE. Dette er en suveren sikkerhetsgevinst for oss som liker å kaite med mye power. Selvlanding er sikrere enn noensinne. Kaiteloops er meget effektive om de kjøres med baren litt ute og gir ganske lite om baren er inne. Justering av depower er av "trekk-trekk-typen". Dette er den sikreste løsninga og den funker bra hver gang. Clamcleater, som er alternativet, har alltid innebygd en risiko for at de skal miste grepet, og da står du med full power når du egentlig skulle ha full depower. Potensielt farlig. Kort oppsummert. En gjennomført drage med god effekt, depower og sikkerhetsløsning. Ikke rart at det er switchblade som er sammenligningskaiten.

NPX Hoodie NPX er som de kvikke kan ane, NeilPryde-eXtreme. Det er tydeligvis noen som tenker kait der også og de har lansert en hoodie (eller hettegenser som de mer språkkonservative vil si). Vindsport har valgt å kjøre kaldtest på våtdrakt i vinter og i denne sammenhengen er det NPX-Hoodie kommer inn. Er dette løsningen for kalde dager? Etter første test 22.oktober i 3 grader og lett regn er det i hvert fall klart at dette er en vinner for våtdraktentusiastene. Hetta er romslig nok til greit å gå utenpå hjelmen. Dermed trengs ingen omstilling fra sommer- til vinterhjelm Hetta tar det meste av nakke- og halsskylling når man faller på uheldige måter Vindavkjøling av kroppen reduseres dramatisk. Det er ikke kaldt å stå å prate på land. På vannet blir det lett for varmt (i +3 grader og 8 m/s) og fingre og tær får overskuddsvarmen. Ved å gå opp en størrelse fra våtdrakten blir hoodien ganske loose-fit så den ikke hindrer eller hemmer bevegelsesfriheten Selv om trapesen ikke er helt stram er toesidekjøring uproblematisk. Hoodien er meget fleksibel også når kroken kommer ut på sida. To trapeshull på fronten gjør at trapesen er under hoodien og trapesen er samme størrelse og stramming som ellers i året.Både hofte og sittetrapes kan brukes. Den ser kul ut, også for aldersgruppa 20- På minussida er det vel bare ett poeng. Dette er neopren, så man må være tilbakeholden med å bruke den som hverdagsplagg. Neopren har noe dårligere slitestyrke for daglig bruk enn en del andre stoffer. Som ytterplagg i sludd er den toppers.

Flysurfer Speed3 Omtale skrevet 21. november 2009. Revidert sist 17. desember Med Speed3 har Flysurfer tatt mål av seg til å skape markedets beste lettvindskite og kiten som gir best hangtime under mottoet "The ultimate flying machine". Størrelse 15 og 19 er ekstreme lettvindskiter, mens 12 er mer normal i vindspekter. Det er Standard Edition som omtales her. De Luxe Edition er i et vesentlig lettere stoff, og dette gir bedre ytelser på alle områder, særlig i lite vind. Med normal power blir dukvekta mindre viktig. Inntrykket er at Speed3 holder hva hypen lover. Du lager deg fart, styrer kiten opp og drar inn baren. Mykt og deilig letter du fra vannet og svever høyere og høyere og av gårde. Det er greit å ha god plass når du hopper med Speed3. Tolveren er ingen utpreget lettvindskite. I mer standard "Review" kan vi ta punktene: Sekk og pakning: Standard Flysurfersekk. Det vil si en sekk som holder utstyret samlet og er solid nok, men som ikke har noen støtte om du skal bære sakene et stykke. Brettlomme og stropp gjør at kite og brett blir ett kolli når du går. Tekniske forhold: Speed3 kommer nå i likehet med alle Flysurferkiter standard med Infinity-bar og egen barpose om du velger å ha baren ved siden av kiten. Infinitybaren løser ut når den skal og er enkel å sette sammen igjen (nesten enhåndsoperasjon). Den er også grei med det at frontlinetvinn etter kiteloops tas ut om drar til deg baren. Pinnen i chickenloopen er festet på siden og kommer ikke i veien om du liker å kjøre unhooked. Bridles er ganske stive og er også vesentlig kortere enn på Speed2. Det betyr mindre kaos om kiten blir liggende å blafre på stranda eller  snøen. Glidelåsen for å tømme luft er også borte og erstattet med to borrelåsventiler på TE. Disse fungerer samtidig som overtrykksventiler ved harde kræsj. Speed3 er en rein kite med lite bridles. Speed3 er en høyaspektkite. Det gjør den svært lang å legge ut, faktisk 831 cm fra vingespiss til vingespiss på tolveren. Med 21 m liner oppleves dette litt spesielt. Speed3 er uvant. Launch Speed3 kan legges ut for "hotlaunch" i moderat vind. Det gikk helt uproblematisk i 7-8 ms. Kiten flyr opp og fyller seg langsomt med luft. Den er ikke vanskelig å kontrollere. I slik vind er det heller ikke behov for forfylling. I sterkere vind (over 10 ms) vil jeg anbefale assistert sidelaunch med forfylt kite. Det forutsetter at assistenten er instruert for at dette skal gå pent og sikkert. Foiler er litt anderledes enn pumpekiter. Landing: Med foiler må man i større grad la kiten komme fram til kanten av vinduet. Å ta imot en foil på tur framover kan innebære fare for å havne i bridles. Oppførsel i lufta Speed3 flyr mykt, men med mye kraft i forhold til størrelsen. Det er litt sånn Citroën. Småturbulens forsvinner i den lange myke vingen og kjennes knapt. Bartrykket er lavt, men gust forplantes i liten grad til kroppen og den litt myke gangen til kiten gir full responsmulighet i urolig vind. For de som har prøvd Psycho4 vil dette være en annen verden. På Sommarøy kjørte jeg bevisst inn bak en holme som erfaringsmessig gir problemer med turbulens og generell møkkavind. Speed3 taklet det vel så bra som andre kiter, uansett konstruksjon. Her ble jeg virkelig overrasket. Tidligere utgaver av Speed, har hatt problemer med å takle turbulens fordi de går så langt fram i vinduet. Speed3 hadde ingen tendens til overflyging og kollapsing. Blir Speed3 stående stille, eller om du stopper opp, mister den mye av krafta. Likeledes vil du klare deg bra gjennom stillere partier om du har fart på brettet eller skiene. Speed3 kjennes mer avhengig av fart for å yte enn andre kiter. Speed3 svinger raskt i forhold til vingespennet. Den innerste vingespissen har ved harde svinger en tendens til å steile (backstall) og klappe sammen. Om du kjører med depowerstroppen litt inne, blir problemet mindre. Dette er imidlertid mer et kosmetisk problem enn kitemessig. Svingen er så rask at det ikke byr på problemer med timinga av hopp for folk som er vant med SLE-kiter. I lite vind vil nederste vingespiss ha tendens til å klappe inn når kiten nærmer seg kanten av vinduet. I følge omtaler på andre nettsteder er dette problemet borte på DeLuxe-utgaven. Relaunch er greit om du er vant med foilkiter. Om du styrter kiten må du la den seile lenger downwind før du snur den enn med SLE-kiter. Prøver du å snu den nært kanten av vinduet vil den lett legge seg med vingespiss mot vingespiss og være vanskelig å få opp før den havner skikkelig downwind og folder seg ut. Dette kan ta litt tid og se fomlete ut. Det ultimate kitespørsmål: Hvordan er den å hoppe med? I utgangspunktet er Speed3 som en hvilken som helst kite å hoppe med. Den svinger såpass fort at timinga blir ganske lik det man opplever med SLE-kiter. Den store forskjellen er i hva som skjer når du hopper. Du trenger ikke på samme måte å bygge deg opp til et hopp. Du kan selvsagt gjøre det og få en høyde du ikke visste du hadde kapasitet til, men til mer vanlige hopp er det bare å svinge kiten opp og dra inn baren. Du blir da løftet ut av vannet. Ikke noe rykk og napp og harde aksellereasjoner her. En jevn og kraftig aksellereasjon løfter deg ut av vannet og opp og opp og opp og opp. Og så flyr du av sted. I rufsete vind mellom 10 og 14 ms (målte ikke med instrument, men registrete at vinden innimellom tok toppene av bølgene og det skjer fra 15 ms/stiv kuling), fikk jeg på en måte en ny opplevelse siden det var ganske enkelt å få stor fart og med mye depower på kort barvandring, kombinert med mye løft osv. ble det en ny opplevelse av høyde og flyging med kite.På tur ned følte jeg meg litt sånn flyger i dårlig vær med uforutsette løft og litt hit og dit. Det aner meg stadig mer at Speed3 er en kite som gir meg nye utfordringer. På diverse nettsteder ute i verden er det folk som hopper og kjører kitelooops med Speed3. Som passe forsiktig person venter jeg med sånt til jeg har gode forhold og jevn vind. Likevel er det åpenbart at med den høyden man kan få og med den svingfarta som er i denne kiten, burde kiteloops være en kurant affære for de som liker sånt. For dyktige og litt uredde folk er megaloops med Speed3 det tøffeste som går an. Konklusjon Vindsport lar Lars Tore konkludere. Her i sitat fra vær-gjesteboka på vindsport.com: Fikk prøvd speed 3 hos Knut idag. Jeg er ikke en tilhenger av foilkiter, men denne var en virkelig en positiv opplevelse. Veldig lett på baren, gust, hopp føles veldig"smuud". Tør du, hopper du høøyt langt og lenge. Begrensningen setter du selv. Og hvem passer den for? Liker du å kjøre fort? JA Liker du å hoppe høyt og ha tid i lufta? JA Stil og eleganse? JA Spretten og leken? nei? (avhengig av hva du mener med "leken")

Det er nå mørketid i Tromsø (21. november 2009). Bildekvaliteten preges dessverre av det.

Flysurfer med egne brett Flysurfer har levd i et slags ekteskap med Spleene, der Spleene har laget brett mens Flysurfer har laget kiter. Nå har Spleene valgt å satse på kiter sammen med U-Turn, en velkjent paragliderprodusent og foilkitemaker (handtak). Dermed var skilsmissen et faktum. Flysurfer viderefører lettvindsbrettene i flydoorserien som sammen med Speed2 i store størrelser er alternativet for den som gjerne kiter når de andre står på stranda eller sitter hjemme og ser på vindmålere på nett. Flysurfer gjør dessuten et nytt grep. De innleder samarbeid med Eddie Lansink, en erfaren boardshaper og lanserer sin serie "Flyradical". Dette er brett som bygger på snowboardteknologi og lang erfaring fra brettskaping for entusiaster. Flyradical har en kjerne av tre som gjør dem stive i senterlinja. Fleksen sitter i hjørnene og er beregnet via en datamodell. Vindsport har nå i sommer i hovedsak kjørt Flyradical S (128x38), som i følge produsenten er et brett for folk under 80 kg som ønsker et lekent brett som tåler fart. Vindsports hovedtestkjører er nærmere 90 så vurderingene vil være preget av litt gale premisser, men vil man ha et standardbrett som er litt mer, må man gi avkall på noe. Vindsport har bedt om denne modellen til testing  fordi den forholdsvis stive senterlinja bør gi god respons og det er ønsket om lekenhet og at brettet skal tåle landing fra litt høyde og i fart som går foran når  brett skal testes i denne runden. Et mindre brett bør i utgangspunktet tåle mer. Imidlertid vil brettseriens krakteristika ikke komme til sin rett før også størrelse M og L er testet under optimale forhold. Det hører med at for et par-tre år siden var det brett under 130 som var tingen. Motene skifter i kitesporten. Det er absolutt lov til å velge noe som er litt utafor "mainstream". Vurderinger: Det har ganske korte "tupper" for meg og gir dermed kanskje litt lite feedback i sving inn i hopp (pop). Brett med lengre tupper vil ikke like lett overdrive svingen sånn at du mister fart inn i hopp, men på den andre sida gir brettet kjappere styringsrespons enn lengre brett. Det korte brettet sammen med at kantene buer nedover gir utmerket kantgrep. Trekjernen gjør brettet kanske stivt. Dette er med på å øke responsiviteten i brettet. Spør en toppturentusiast om han foretrekker myke eller stive ski. For defensive hverdagskjørere på ski i bakken med enkle sko er det liten forskjell. Kjører du litt offensivt og har sko som gir kontakt med underlaget, merker du forskjell. Flyradical er laget for den som vil ha følelse med underlaget samtidig som du skjærer igjennom småskavlene. Kantgrepet er veldig bra. Har kjørt mye 15 kvadrat i sommer og Flyradical S har ikke sluppet kant unntatt når det har blitt provosert på warp. Med mine kilo har jeg fortstt fin kontroll i 14 ms. Dette gjør olschool med høye lange hopp til en trivelig greie. Skal du høyt er kantgrepet helt avgjørende. Flyradical er glimrende.

Flexifoil Neutron Flexifoil har i år byttet ut Atom-serien med Neutron. Design og egenskaper minner mye om Atom, men det er forbedringer i materialvalg og noen tekniske detaljer som gir bedre sving og forutsigbarhet. Vindsport har en demokite, Neutron 9. Kiter i størrelse 9 oppleves gjerne som gode kiter og Neutron er ikke noe unntak. Presis og responsiv på baren med middels bartrykk. Kiten står forholdsvis langt bak i vinduet og takler derfor turbulens godt. Den fikk kjørt seg i kanongusty forhold på Breivikeidet da vinden var nordlig og delvis kom i konflikt med fjellsida. Bartrykket er såpass høyt at det faller naturlig å fjære etter med armene sånn at det blir jevn kraft i kroppen. Kiten er lett og relauncher uten å protestere, også når du ligger i vannet uten brett til å stemme i mot. Neutron har dessuten ekstra stabilt stoff i LE slik at kiten skal beholde sine egenskaper vesentlig lengre enn andre merker. De fleste kitemerker kniper kostnader på dette området, mens Flexifoil satser på at kitene skal være holdbare, ikke bare med tanke på å gå i stykker, men også bevaring av opprinnelig profil. Denne ekstra stivheten i LE merkes på baren som gir deg god føling med hva som foregår der oppe. Produktarket til Neutron finner du her.

Flexifoil Ion3

Flexifoil har kjørt 3 generasjoner med Ion. Ion er en mellomløsning mellom c-kite og vanlig bridlede SLE kiter. Vindsport har nå prøvekjørt Ion3 10,5 og 12,5 i SLE-modus og har et inntrykk: -Lavt bartrykk og dermed mye kraft direkte i kroppen i gusty vind og tilsvarende gunstig for armene. Tilvennig nødvenidig om du er vant til kite med mye bartrykk. - Rask i snuen og god regulering på krafta gjennom kiteloops. - Tar gust og turbulens greit til tross for lavt bartrykk. - Kort barvandring og dermed begrenset depower tilgjengelig uten å justere depowerstroppen. Krever mer aggressiv hoppteknikk. Altså kiten må litt lenger bak siden den vil fly frem . l -Flygevennlig og demed ikke innstilt på backstall og pivotering. Kiteloop gir trøkk. (Kan pivotere om man kjører på inerste knute på baklinene)  - Litt følsom for å være riktig powered. Med riktig trimming gir kiten suveren kontroll og respons, tross lavt bartrykk. Tilvenning er nødvendig om du kjører kite med såkalt  "massive depower" og høyt bartrykk.

Flexifoil AH-Pro

Aaron Hadlow regnes som verdens beste kiteboarder. Han har de fem siste årene vunnet den mest prestisjetunge verdenstouren, PKRA. I samarbeid med Flexifoil har han utviklet en kite som lever opp til hans behov som topp idrettsutøver. Kiten bærer navnet AH-Pro og er en c-kite. Det betyr at det ikke er noen trinser eller annet som forbedrer depoweren, men til gjengjeld får du en unik kontakt med kiten. Dette er en kite for deg som like å kjøre unhoooked. Er du i tvil om hva det betyr er ikke dette kiten for deg.

Dette er AH-Pro 11, fotografert på Storvannet ved Brennsholmen i februar. Helge fra kitebutikken i gult.

Vindsports vurdering etter ei ganske kort økt i vanskelig vind ->

AH-Pro er rask og responsiv. Siden jeg er vant til å kjøre kiter med mye depower, er det først og fremst her jeg kjenner forskjellen. Kiten må kjøres og liker best å bli kjørt ganske tøft. Etterhvert går det greit å svelge unna gusts, men på det tunge føret ble det litt for vanskelig til at jeg trivdes helt. Men det byr seg nok flere anledninger. Kiten får mye skryt fra dyktigere utøvere enn meg.

Flysurfer Outlaw

En FS Outlaw 8 og en 12 er for tiden i Tromsø. Foreløpig er kitene kjørt 8-10 økter og det begynner å feste seg et inntrykk.

Tar av i svært lite vind og pluss i margen for at selve duken virker stødig sånn at det er lett å få kiten opp i lite vind. Holder seg i lufta lenge. Styrevillig, beholder kraft gjennom sving Bridles er lett å se på hvit snø og sidene er utstyrt med forskjellig farge. Det gjør det ekstra enkelt å se hvor de hører til. Før eller siden blir det vase og da er en sånn detalj gull verd. Bridles er innsatt med et plastaktig stoff som gjør dem stivere enn vanlig dyneema. Dermed blir det ikke så lett vase. Depower virker å være prima, altså som en moderne kite skal være. Altså en annen klasse enn andre foilkiter. God kontakt med kiten og når vinden ligger rundt 10 ms begynner den å bli virkelig artig med 12eren. Åttern trenger nærmere sånn 13-14 for å være max. Den er veldig responsiv også med baren helt ute. Lett på baren, justerbart bartrykk. Justert til lett, kan man få overraskelser når kiten møter litt ujevn vind fordi det ikke er like naturlig å fjære etter med armene. På tungt bartrykk er det god kontakt med kiten.

Kollapser ikke om den møter turbulens og faller noe tilbake i vinduet. I følge konstruktøren har dette med gjennomgående ventiler ("Jet flaps") nær TE å gjøre. Sentral femteline (FDS) gir øyeblikkelig fullkill av kreftene om du mister baren unhooked eller om du løser ut kiten. Kan være fiklete å relaunche i lite vind.  8-eren veier 2,6 kg med bar og leash mens tilsvarende for 12-eren er 3,3 kg (på badevekta)

Flysurfer Pulse2 Testkite ikke lenger tilgjengelig i Tromsø Flysurfer Pulse2 har vært til testing langtidstesting hos vindsport. Pres Stabil i forhold til overflyging og oppførsel når vinden faller Enkel relaunch (pumpekiter har ikke samme nivå i lite vind) Lite tull med bridles Rask i vendinga Fantastisk depower (som en hybrid/SLE-kite) og dermed vesentlig utvidet vindspekter sammenlignet med vanlige foilkiter. Betydninga av justerbart bartrykk kan neppe overvurderes. Dette er virkelig opp til brukeren. Raskt, trinnløst og med stor effekt. Lett bartrykk er lett bartrykk og tungt er så tungt at de færreste vil ha mere. Meget direkte kitefølelse. Lekkert design Meget effektiv i forhold til størrelsen Liten pakkmasse Rask rigging Effektivt sikkerhetssystem. Frontlinesikkerheten funker veldig bra også i liten kuling, men om kiten blir liggende vil det lett oppstå floker rundt trinsene. Ved ett tilfelle (ca 12 ms) tok det tid før kiten la seg ned. Da var det tilløp til looping, men det roet seg. Det tok litt tid å løse opp i bridles etterpå. Årsaken var trolig at tørr tang fra stranda hadde kommet inn i bridles. Kontras Uten forfylling tar det litt tid  før den flyr godt Fordommer mot foilkiter

Faste demokiter:   Flexifoil Atom 15 - Lettvindskite - tungmannskite Forholdsvis tungmann (90kg+-) har testet Atom 15 i diverse vind mellom 2 og 13 ms. Kiten trenger 3 m/s for å fly ordentlig. I 5-6 m/s og på alminnelig godt føre fikk den meg i lufta om ikke mer enn en meter eller to vertikalt på flatmark. I 8 m/s ble det høyt i massevis. I 11-13 feiga jeg ut å teste høyden ettersom jeg er kontrollfreak. I bakken var det riktig artig å holde på selv når vinden lå rundt 3-4 m/s. Her er vel selve forskjellen på snø og vannkiting. Bakkene er bare helt utrolig rå når det gjelder hangtimeog utfordring. (Du starter f.eks på 600 moh.) Og ytelse? Svingvennlig som en C-kite 13. Drag som en C-kite 17 sier Flexifoil selv. Vel, litt overdrevent på svingfarta, 13C er nok kvikkere i bevegelsen og lettere i kroppen, men ikke mye. Draget tilsvarer en 17C. Effektiv depower hindrer  at kiten faller ned selv om vinden faller til 2 m/s. Stor depower er genialt på mange områder. I bakkene opp til Finnlandsfjellet (5 -30%) gir de nye kitene en ny forståelse av hva variabel angrepsvinkel har å si ved turseiling. Mest av alt når det gjelder å drepe kraft når det dukker opp steiner som er usynlig på avstand. Eller når du skal krysse tilbake i bratte bakker med kiten på nedsida. Kiten er rask å rigge. Et pumpehull pumper alt. Kjapp å pakke uten luft igjen takket være tømmeventil i enden av LE. 15 kvm kite tar utrolig lite plass når den er uten luft. Bare to trinser (oppe i bridles) gjør oppsettet idiotsikkert. Ingen trinser på baren. På sikkerhetsida har Atom 15 i 12 m/s (hittil max den har blitt prøvd i) et helt håndterlig restdrag. Slipp baren og kiten stiller seg nede på kanten av vinduet og duken blafrer. Det skal erkjennes at restdraget er større med bow enn tradisjonell c-kite med femteline. Er det sterk vind og du har dårlig med snø til å tjore kiten i, kan det være vanskelig å avslutte alene. Restdraget er så lite at det ikke utgjør noen vesentlig fare, selv i liten kuling (12 ms). Omtrent som en vanlig foil på 4-5 kvm, utløst på sikkerhetssystemet i samme vind. På vannet er den fin for meg fra 5 ms og gir bra hopphøyde fra 7 ms. I kast over 12-13 ms trenger jeg et mindre brett for å ha full kontroll i oppkjøring til hopp og det blir lett at jeg mister kantgrepet. På ski vil føret ha mer å si for trivselsvinden. Fra og med 08-modellen leveres Atom bare opp til 12 kvm.     Flysurfer 2Cool 6 Dette er så langt det beste kompromiss for turkiting for personer mellom 50 og 90 kg. Forholdet vekt/ytelse er her optimalt. 2 kg. Den er også en flott begynnerkite. Om  Atom 15 er en tungmannskite er Cool 6 en lettmannskite. Prisgunstig. Om Flysurfer har tenkt selv eller hørt på vindsport sitt forslag skal være usagt, men nå er 2cool kommet med en opplagt forbedring, sentral femteline. Farvel restdrag i utløst kite. Fortsatt meget prisgrunstig. 2Cool har et depowerforhold på 1:3 og dermed godt vindspekter. Full-depower-safety (FDS) gir markedsledende sikkerhet. I normale vindforhold er dette kanongunstige kiter. Denne kiten er optimal for begynnere, "hyttekitere" og turkitere.   Flysurfer Speed2 6 Har valgt å satse på å ha en Speed 2 for å vise hva som gjelder mtp kryssing.Flysurfers sjefsdesigner ville gjerne teste kiten sin da verdenseliten var i Tyskland (PKRA in St.Peter Ording) sommeren 2007. Gubben gikk bort og vant, men var usikker på regattareglene...Men en ting var klart når det gjelder kryssing: "FS SPEED2 RULES". Speed viser seg også suveren i hangtimekonkuranser rundt omkring i verden selv om det ofte ikke er de beste kiterne som kjører. Looking for hangtime, speed and upwind performance", go for a Speed2. Et par testturer med variabel og tildels sterke kast (opp mot 20 ms i kastene) har gitt meg en venn for vindfulle dager. Depower i overflod. Kjapp i vending og fullt i stand til å generere ekstra løft mens du er i lufta. Har du bakgrunn fra seiling er dette verdens beste kite. Plusspoeng: Bra løft og hæng i 10 ms med 6 kvm selv for meg på ca 90 kg "dusjvekt". Utrolig rask og god kraft også i kanten av vinduet gjør kiten til en fartsmaskin Demokiten er utstyrt med sentral femteline. I tillegg til minimal kraft i kiten om du slipper baren har du mulighet til å løse ut kiten slik at den henger passiv. Sentral femteline gjør også relaunch vesentlig enklere selv om kiten skulle vrenge. Den vil normalt da vrenge tilbake og evt vri tilbake om det blir krøll på vingen. Restdraget er ubetydelig  En kite du bør jobbe med og forstå for å ha glede av. Forholdet kan sammenlignes med det til en god jakthund eller sportsbil som krever en følsom eier for å yte sitt beste. Da er den også uovertruffen. Kiten er så rask at den gjerne overflyr om den blir parkert. Ette å ha justert linene i den såkalte mixeren, mixertest, spiser speed2 gust  som hvemsomhelst uten å antyde kollaps.Tidligere meldinger om mangel på stabilitet kan strykes. Den sentrale femtelina gjør relaunch enkelt i 95% av tilfellene. Minuspoeng Innimellom må den såkalte "mixeren" kontrolleres. Det er meget små marginer som skiller mellom topp ytelse og en kite som kollapser når du ser på den eller på den andre sida rygger når du tar i baren.  Det er snakk om det området oppe ved kiten som regulerer bartrykk og det som på flyspråk kalles "drag", altså flygemotstanden til kiten. Om denne blir for liten vil kiten overfly og lett kollapse, om den blir for stor vil kiten lett "steile" og fly baklengs. Denne finstemmingen er på nivå centimeter og millimeter (4 cm gjør at du har en umulig kite den andre veien). På vannet er denne lille kiten fin fra 10 ms og på topp rundt 15. Den krever imidlertid at brettet er bygd for litt mer fart enn mitt standardbrett       HQ Beamer TSR 3,6 En billig begynnerkite for lette personer. Med en utsalgspris på rundt 2000 er dette en fin begynnelse for lette mennesker som har lyst til  å prøve seg. En 50-60 kgs person kjører f.eks fint opp på Finnlandsfjellet med en slik kite om det blåser laber bris (6-8 m/s) For større personer blir det mere "et skritt på veien". I opplæringsløpet for tyngre personer er denne størrelsen et "must" for å skjønne hva som foregår uten at det blir farlig.

Blade

Blade er et nytt merke på markedet. Utviklet i Israel og sydd i østen levererBlade en samling gode kiter til gunstig pris.

 To modeller ble testet høsten 2007

Beast fikk en tur på fjellet og en på vannet.

Konklusjon: spiser gust, men er tung på baren.